Surah Al-Fajr ( The Dawn )
Select reciter
Norwegian
Surah Al-Fajr ( The Dawn ) - Aya count 30
وَالْفَجْرِ ( 1 ) 
Ved morgengryet!
وَلَيَالٍ عَشْرٍ ( 2 )
Ved ti netter!
وَالشَّفْعِ وَالْوَتْرِ ( 3 )
Ved det like og det ulike!
وَاللَّيْلِ إِذَا يَسْرِ ( 4 )
Ved natten når den svinner hen!
هَلْ فِي ذَٰلِكَ قَسَمٌ لِّذِي حِجْرٍ ( 5 )
Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt?
أَلَمْ تَرَ كَيْفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ ( 6 )
Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad?
إِرَمَ ذَاتِ الْعِمَادِ ( 7 )
Med det søylerike Iram,
الَّتِي لَمْ يُخْلَقْ مِثْلُهَا فِي الْبِلَادِ ( 8 )
hvis like ikke er skapt i verden?
وَثَمُودَ الَّذِينَ جَابُوا الصَّخْرَ بِالْوَادِ ( 9 )
Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen?
وَفِرْعَوْنَ ذِي الْأَوْتَادِ ( 10 )
Og Farao, han med pyramidene?
الَّذِينَ طَغَوْا فِي الْبِلَادِ ( 11 )
De som vandret i overmot på jorden,
فَأَكْثَرُوا فِيهَا الْفَسَادَ ( 12 )
og spredte ufred og fordervelse?
فَصَبَّ عَلَيْهِمْ رَبُّكَ سَوْطَ عَذَابٍ ( 13 )
Men Herren lot tuktens svepe ramme dem!
إِنَّ رَبَّكَ لَبِالْمِرْصَادِ ( 14 )
Herren er på vakt!
فَأَمَّا الْإِنسَانُ إِذَا مَا ابْتَلَاهُ رَبُّهُ فَأَكْرَمَهُ وَنَعَّمَهُ فَيَقُولُ رَبِّي أَكْرَمَنِ ( 15 )
Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»
وَأَمَّا إِذَا مَا ابْتَلَاهُ فَقَدَرَ عَلَيْهِ رِزْقَهُ فَيَقُولُ رَبِّي أَهَانَنِ ( 16 )
Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»
كَلَّا ۖ بَل لَّا تُكْرِمُونَ الْيَتِيمَ ( 17 )
Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse
وَلَا تَحَاضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ الْمِسْكِينِ ( 18 )
og ansporer ikke til å gi den fattige mat,
وَتَأْكُلُونَ التُّرَاثَ أَكْلًا لَّمًّا ( 19 )
dere sluker grådig hans lille arv.
وَتُحِبُّونَ الْمَالَ حُبًّا جَمًّا ( 20 )
Dere elsker rikdom over all måte.
كَلَّا إِذَا دُكَّتِ الْأَرْضُ دَكًّا دَكًّا ( 21 )
Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,
وَجَاءَ رَبُّكَ وَالْمَلَكُ صَفًّا صَفًّا ( 22 )
når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,
وَجِيءَ يَوْمَئِذٍ بِجَهَنَّمَ ۚ يَوْمَئِذٍ يَتَذَكَّرُ الْإِنسَانُ وَأَنَّىٰ لَهُ الذِّكْرَىٰ ( 23 )
når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?
يَقُولُ يَا لَيْتَنِي قَدَّمْتُ لِحَيَاتِي ( 24 )
Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»
فَيَوْمَئِذٍ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُ أَحَدٌ ( 25 )
Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.
وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُ أَحَدٌ ( 26 )
Ingen lenker slik som Han.
يَا أَيَّتُهَا النَّفْسُ الْمُطْمَئِنَّةُ ( 27 )
Du sjel, som har ro og harmoni,
ارْجِعِي إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةً مَّرْضِيَّةً ( 28 )
vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:
فَادْخُلِي فِي عِبَادِي ( 29 )
Gå inn blant Mine tjenere!
وَادْخُلِي جَنَّتِي ( 30 )
Gå inn i Mitt paradis!