Surah Al-Haaqqah ( The Inevitable )
Select reciter
Norwegian
Surah Al-Haaqqah ( The Inevitable ) - Aya count 52
الْحَاقَّةُ ( 1 ) 
Realitetens time!
مَا الْحَاقَّةُ ( 2 )
Hva er realitetens time?
وَمَا أَدْرَاكَ مَا الْحَاقَّةُ ( 3 )
Hva kan få deg til å innse hva realitetens time er?
كَذَّبَتْ ثَمُودُ وَعَادٌ بِالْقَارِعَةِ ( 4 )
Thamod og Ad holdt slaget for løgn.
فَأَمَّا ثَمُودُ فَأُهْلِكُوا بِالطَّاغِيَةِ ( 5 )
Hva Thamod angår, så ble de utslettet av ild fra oven,
وَأَمَّا عَادٌ فَأُهْلِكُوا بِرِيحٍ صَرْصَرٍ عَاتِيَةٍ ( 6 )
og hva Ad angår, så ble de utslettet av en hylende vind.
سَخَّرَهَا عَلَيْهِمْ سَبْعَ لَيَالٍ وَثَمَانِيَةَ أَيَّامٍ حُسُومًا فَتَرَى الْقَوْمَ فِيهَا صَرْعَىٰ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ خَاوِيَةٍ ( 7 )
Han sendte den over dem i syv netter og åtte dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som om de var morkne, omstyrtede palmestammer.
فَهَلْ تَرَىٰ لَهُم مِّن بَاقِيَةٍ ( 8 )
Ser du vel noe igjen av dem?
وَجَاءَ فِرْعَوْنُ وَمَن قَبْلَهُ وَالْمُؤْتَفِكَاتُ بِالْخَاطِئَةِ ( 9 )
Likeledes Farao, og de som levde før ham, og de omstyrtede byer,
فَعَصَوْا رَسُولَ رَبِّهِمْ فَأَخَذَهُمْ أَخْذَةً رَّابِيَةً ( 10 )
de begikk synd, og adlød ikke Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotståelig grep.
إِنَّا لَمَّا طَغَى الْمَاءُ حَمَلْنَاكُمْ فِي الْجَارِيَةِ ( 11 )
Da vannet svømmet over, bar Vi dere i fartøyet,
لِنَجْعَلَهَا لَكُمْ تَذْكِرَةً وَتَعِيَهَا أُذُنٌ وَاعِيَةٌ ( 12 )
for å gjøre det til noe minneverdig for dere, og at ører som tar imot måtte bevare det.
فَإِذَا نُفِخَ فِي الصُّورِ نَفْخَةٌ وَاحِدَةٌ ( 13 )
Når det støtes ett støt i basunen,
وَحُمِلَتِ الْأَرْضُ وَالْجِبَالُ فَدُكَّتَا دَكَّةً وَاحِدَةً ( 14 )
og jorden og fjellene løftes opp og pulveriseres med ett slag!
فَيَوْمَئِذٍ وَقَعَتِ الْوَاقِعَةُ ( 15 )
På denne dag inntreffer hendelsen.
وَانشَقَّتِ السَّمَاءُ فَهِيَ يَوْمَئِذٍ وَاهِيَةٌ ( 16 )
Himmelen går i stykker, for denne dag er den skjør.
وَالْمَلَكُ عَلَىٰ أَرْجَائِهَا ۚ وَيَحْمِلُ عَرْشَ رَبِّكَ فَوْقَهُمْ يَوْمَئِذٍ ثَمَانِيَةٌ ( 17 )
Englene står ved kanten, og åtte bærer Herrens trone over seg.
يَوْمَئِذٍ تُعْرَضُونَ لَا تَخْفَىٰ مِنكُمْ خَافِيَةٌ ( 18 )
På denne dag blir dere ført frem, og intet hos dere er skjult.
فَأَمَّا مَنْ أُوتِيَ كِتَابَهُ بِيَمِينِهِ فَيَقُولُ هَاؤُمُ اقْرَءُوا كِتَابِيَهْ ( 19 )
Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i høyre hånd, han vil si: «Ta og les min regnskapsbok!
إِنِّي ظَنَنتُ أَنِّي مُلَاقٍ حِسَابِيَهْ ( 20 )
Jeg trodde at jeg skulle møte mitt regnskap.»
فَهُوَ فِي عِيشَةٍ رَّاضِيَةٍ ( 21 )
Han vil gå til et behagelig liv
فِي جَنَّةٍ عَالِيَةٍ ( 22 )
i en opphøyet have
قُطُوفُهَا دَانِيَةٌ ( 23 )
med dens frukter nær for hånden.
كُلُوا وَاشْرَبُوا هَنِيئًا بِمَا أَسْلَفْتُمْ فِي الْأَيَّامِ الْخَالِيَةِ ( 24 )
«Spis og drikk og la det smake, for det dere utrettet i dagene som er gått.»
وَأَمَّا مَنْ أُوتِيَ كِتَابَهُ بِشِمَالِهِ فَيَقُولُ يَا لَيْتَنِي لَمْ أُوتَ كِتَابِيَهْ ( 25 )
Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i venstre hånd, han vil si: «Å, hadde jeg bare ikke fått min regnskapsbok!
وَلَمْ أَدْرِ مَا حِسَابِيَهْ ( 26 )
Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt regnskap står!
يَا لَيْتَهَا كَانَتِ الْقَاضِيَةَ ( 27 )
Hadde det bare vært slutten!
مَا أَغْنَىٰ عَنِّي مَالِيَهْ ۜ ( 28 )
Min rikdom hjelper meg ikke,
هَلَكَ عَنِّي سُلْطَانِيَهْ ( 29 )
min makt er borte fra meg.»
خُذُوهُ فَغُلُّوهُ ( 30 )
«Ta ham, og legg ham i lenker
ثُمَّ الْجَحِيمَ صَلُّوهُ ( 31 )
og stek ham så i helvete!
ثُمَّ فِي سِلْسِلَةٍ ذَرْعُهَا سَبْعُونَ ذِرَاعًا فَاسْلُكُوهُ ( 32 )
Legg ham så i en sytti alens kjede!
إِنَّهُ كَانَ لَا يُؤْمِنُ بِاللَّهِ الْعَظِيمِ ( 33 )
Han trodde ikke på Gud, den Veldige!
وَلَا يَحُضُّ عَلَىٰ طَعَامِ الْمِسْكِينِ ( 34 )
Han talte ikke for å gi den fattige mat.
فَلَيْسَ لَهُ الْيَوْمَ هَاهُنَا حَمِيمٌ ( 35 )
Så i dag har han ingen god venn her,
وَلَا طَعَامٌ إِلَّا مِنْ غِسْلِينٍ ( 36 )
og ingen mat, unntatt kloakk,
لَّا يَأْكُلُهُ إِلَّا الْخَاطِئُونَ ( 37 )
som bare synderne tar inn.»
فَلَا أُقْسِمُ بِمَا تُبْصِرُونَ ( 38 )
Nei, Jeg sverger ved det dere ser,
وَمَا لَا تُبْصِرُونَ ( 39 )
og ved det dere ikke ser
إِنَّهُ لَقَوْلُ رَسُولٍ كَرِيمٍ ( 40 )
– dette er et ærverdig sendebuds tale!
وَمَا هُوَ بِقَوْلِ شَاعِرٍ ۚ قَلِيلًا مَّا تُؤْمِنُونَ ( 41 )
Det er ikke en skalds ord, lite tror dere,
وَلَا بِقَوْلِ كَاهِنٍ ۚ قَلِيلًا مَّا تَذَكَّرُونَ ( 42 )
og ikke en spåmanns ord, lite tenker dere etter.
تَنزِيلٌ مِّن رَّبِّ الْعَالَمِينَ ( 43 )
Det er en åpenbaring fra all verdens Herre!
وَلَوْ تَقَوَّلَ عَلَيْنَا بَعْضَ الْأَقَاوِيلِ ( 44 )
Hvis han hadde grepet ord om Oss ut av luften,
لَأَخَذْنَا مِنْهُ بِالْيَمِينِ ( 45 )
så ville Vi grepet ham i høyre hånd,
ثُمَّ لَقَطَعْنَا مِنْهُ الْوَتِينَ ( 46 )
og skåret av hans pulsåre,
فَمَا مِنكُم مِّنْ أَحَدٍ عَنْهُ حَاجِزِينَ ( 47 )
og ikke en av dere kunne redde ham unna!
وَإِنَّهُ لَتَذْكِرَةٌ لِّلْمُتَّقِينَ ( 48 )
Dette er en påminnelse for de gudfryktige.
وَإِنَّا لَنَعْلَمُ أَنَّ مِنكُم مُّكَذِّبِينَ ( 49 )
Men Vi vet at det blant dere er fornektere.
وَإِنَّهُ لَحَسْرَةٌ عَلَى الْكَافِرِينَ ( 50 )
For de vantro er den sorg og bedrøvelse.
وَإِنَّهُ لَحَقُّ الْيَقِينِ ( 51 )
Men den er jo den sikreste sannhet.
فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ ( 52 )
Så pris din Herre, den Veldiges navn!