Surah Al-Qiyamah ( The Resurrection )
Select reciter
Norwegian
Surah Al-Qiyamah ( The Resurrection ) - Aya count 40
لَا أُقْسِمُ بِيَوْمِ الْقِيَامَةِ ( 1 ) 
Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag,
وَلَا أُقْسِمُ بِالنَّفْسِ اللَّوَّامَةِ ( 2 )
og enhver sjel som irettesetter seg selv.
أَيَحْسَبُ الْإِنسَانُ أَلَّن نَّجْمَعَ عِظَامَهُ ( 3 )
Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler?
بَلَىٰ قَادِرِينَ عَلَىٰ أَن نُّسَوِّيَ بَنَانَهُ ( 4 )
Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper!
بَلْ يُرِيدُ الْإِنسَانُ لِيَفْجُرَ أَمَامَهُ ( 5 )
Mennesket vil fortsette et syndefullt liv,
يَسْأَلُ أَيَّانَ يَوْمُ الْقِيَامَةِ ( 6 )
og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»
فَإِذَا بَرِقَ الْبَصَرُ ( 7 )
Når synet blendes,
وَخَسَفَ الْقَمَرُ ( 8 )
og månen formørkes,
وَجُمِعَ الشَّمْسُ وَالْقَمَرُ ( 9 )
når sol og måne blir ett,
يَقُولُ الْإِنسَانُ يَوْمَئِذٍ أَيْنَ الْمَفَرُّ ( 10 )
– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»
كَلَّا لَا وَزَرَ ( 11 )
Nei! Det finnes intet fristed.
إِلَىٰ رَبِّكَ يَوْمَئِذٍ الْمُسْتَقَرُّ ( 12 )
På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren!
يُنَبَّأُ الْإِنسَانُ يَوْمَئِذٍ بِمَا قَدَّمَ وَأَخَّرَ ( 13 )
På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.
بَلِ الْإِنسَانُ عَلَىٰ نَفْسِهِ بَصِيرَةٌ ( 14 )
Mennesket blir avklaring mot seg selv,
وَلَوْ أَلْقَىٰ مَعَاذِيرَهُ ( 15 )
selv om han bringer sine unnskyldninger.
لَا تُحَرِّكْ بِهِ لِسَانَكَ لِتَعْجَلَ بِهِ ( 16 )
La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen.
إِنَّ عَلَيْنَا جَمْعَهُ وَقُرْآنَهُ ( 17 )
Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring.
فَإِذَا قَرَأْنَاهُ فَاتَّبِعْ قُرْآنَهُ ( 18 )
Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon.
ثُمَّ إِنَّ عَلَيْنَا بَيَانَهُ ( 19 )
Derpå er det Vår oppgave å utlegge den.
كَلَّا بَلْ تُحِبُّونَ الْعَاجِلَةَ ( 20 )
Nei, dere elsker det som iler hen,
وَتَذَرُونَ الْآخِرَةَ ( 21 )
og lar det hinsidige ligge.
وُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ نَّاضِرَةٌ ( 22 )
På den dag finnes strålende ansikter
إِلَىٰ رَبِّهَا نَاظِرَةٌ ( 23 )
som ser på Herren,
وَوُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ بَاسِرَةٌ ( 24 )
og på den dag finnes ansikter som er formørkede,
تَظُنُّ أَن يُفْعَلَ بِهَا فَاقِرَةٌ ( 25 )
så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.
كَلَّا إِذَا بَلَغَتِ التَّرَاقِيَ ( 26 )
Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier,
وَقِيلَ مَنْ ۜ رَاقٍ ( 27 )
«Hvem kan gjøre en besvergelse?»
وَظَنَّ أَنَّهُ الْفِرَاقُ ( 28 )
Og den døende forstår at det er avskjeden,
وَالْتَفَّتِ السَّاقُ بِالسَّاقِ ( 29 )
og snor bena om hverandre.
إِلَىٰ رَبِّكَ يَوْمَئِذٍ الْمَسَاقُ ( 30 )
Denne dag går turen til Herren!
فَلَا صَدَّقَ وَلَا صَلَّىٰ ( 31 )
Ikke trodde han, og ikke bad han,
وَلَٰكِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ ( 32 )
men han fornektet og snudde seg bort,
ثُمَّ ذَهَبَ إِلَىٰ أَهْلِهِ يَتَمَطَّىٰ ( 33 )
og gikk så hjem til sine med stolte steg.
أَوْلَىٰ لَكَ فَأَوْلَىٰ ( 34 )
Ve deg, ve!
ثُمَّ أَوْلَىٰ لَكَ فَأَوْلَىٰ ( 35 )
Ja, ve deg, ve!
أَيَحْسَبُ الْإِنسَانُ أَن يُتْرَكَ سُدًى ( 36 )
Tror mennesket at det overlates til seg selv?
أَلَمْ يَكُ نُطْفَةً مِّن مَّنِيٍّ يُمْنَىٰ ( 37 )
Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?
ثُمَّ كَانَ عَلَقَةً فَخَلَقَ فَسَوَّىٰ ( 38 )
Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,
فَجَعَلَ مِنْهُ الزَّوْجَيْنِ الذَّكَرَ وَالْأُنثَىٰ ( 39 )
og laget det til to sorter, mann og kvinne.
أَلَيْسَ ذَٰلِكَ بِقَادِرٍ عَلَىٰ أَن يُحْيِيَ الْمَوْتَىٰ ( 40 )
Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?