Surah Al-Ma'arij (The Ways of Ascent )
Select reciter
Norwegian
Surah Al-Ma'arij (The Ways of Ascent ) - Aya count 44
سَأَلَ سَائِلٌ بِعَذَابٍ وَاقِعٍ ( 1 ) 
En som spør, etterlyser den tilstundende straff
لِّلْكَافِرِينَ لَيْسَ لَهُ دَافِعٌ ( 2 )
for de vantro, som ingen kan avverge,
مِّنَ اللَّهِ ذِي الْمَعَارِجِ ( 3 )
fra Gud, himmelstigens Herre.
تَعْرُجُ الْمَلَائِكَةُ وَالرُّوحُ إِلَيْهِ فِي يَوْمٍ كَانَ مِقْدَارُهُ خَمْسِينَ أَلْفَ سَنَةٍ ( 4 )
til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år.
فَاصْبِرْ صَبْرًا جَمِيلًا ( 5 )
Så vis vakkert tålmod.
إِنَّهُمْ يَرَوْنَهُ بَعِيدًا ( 6 )
De anser den langt borte,
وَنَرَاهُ قَرِيبًا ( 7 )
men Vi ser den nær.
يَوْمَ تَكُونُ السَّمَاءُ كَالْمُهْلِ ( 8 )
Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber,
وَتَكُونُ الْجِبَالُ كَالْعِهْنِ ( 9 )
og fjellene som kardet ull,
وَلَا يَسْأَلُ حَمِيمٌ حَمِيمًا ( 10 )
når venn ikke snakker til venn
يُبَصَّرُونَهُمْ ۚ يَوَدُّ الْمُجْرِمُ لَوْ يَفْتَدِي مِنْ عَذَابِ يَوْمِئِذٍ بِبَنِيهِ ( 11 )
når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn,
وَصَاحِبَتِهِ وَأَخِيهِ ( 12 )
sin hustru, sin bror,
وَفَصِيلَتِهِ الَّتِي تُؤْوِيهِ ( 13 )
sin slekt som gav ham ly,
وَمَن فِي الْأَرْضِ جَمِيعًا ثُمَّ يُنجِيهِ ( 14 )
og alle som på jorden er, om dette så berget ham.
كَلَّا ۖ إِنَّهَا لَظَىٰ ( 15 )
Men nei, det er en luende ild,
نَزَّاعَةً لِّلشَّوَىٰ ( 16 )
som tar hele huden av hodet,
تَدْعُو مَنْ أَدْبَرَ وَتَوَلَّىٰ ( 17 )
som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort,
وَجَمَعَ فَأَوْعَىٰ ( 18 )
som samlet og la i lader.
إِنَّ الْإِنسَانَ خُلِقَ هَلُوعًا ( 19 )
Mennesket er av natur småskårent.
إِذَا مَسَّهُ الشَّرُّ جَزُوعًا ( 20 )
Når ondt treffer ham, er han engstelig,
وَإِذَا مَسَّهُ الْخَيْرُ مَنُوعًا ( 21 )
og når godt overgår ham, er han påholden.
إِلَّا الْمُصَلِّينَ ( 22 )
Unntatt er de som forretter bønnen,
الَّذِينَ هُمْ عَلَىٰ صَلَاتِهِمْ دَائِمُونَ ( 23 )
og som er vedholdende i bønnen,
وَالَّذِينَ فِي أَمْوَالِهِمْ حَقٌّ مَّعْلُومٌ ( 24 )
som i det de eier anerkjenner en rett
لِّلسَّائِلِ وَالْمَحْرُومِ ( 25 )
for tiggeren og den trengende,
وَالَّذِينَ يُصَدِّقُونَ بِيَوْمِ الدِّينِ ( 26 )
og som tror på dommens dag,
وَالَّذِينَ هُم مِّنْ عَذَابِ رَبِّهِم مُّشْفِقُونَ ( 27 )
de som bever for Herrens straff,
إِنَّ عَذَابَ رَبِّهِمْ غَيْرُ مَأْمُونٍ ( 28 )
for Herrens straff kan ingen føle seg trygg,
وَالَّذِينَ هُمْ لِفُرُوجِهِمْ حَافِظُونَ ( 29 )
som holder sitt kjønnsliv i tømme,
إِلَّا عَلَىٰ أَزْوَاجِهِمْ أَوْ مَا مَلَكَتْ أَيْمَانُهُمْ فَإِنَّهُمْ غَيْرُ مَلُومِينَ ( 30 )
unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides,
فَمَنِ ابْتَغَىٰ وَرَاءَ ذَٰلِكَ فَأُولَٰئِكَ هُمُ الْعَادُونَ ( 31 )
men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen,
وَالَّذِينَ هُمْ لِأَمَانَاتِهِمْ وَعَهْدِهِمْ رَاعُونَ ( 32 )
som passer betrodd gods og sine forpliktelser,
وَالَّذِينَ هُم بِشَهَادَاتِهِمْ قَائِمُونَ ( 33 )
som står fast i sine vitnemål,
وَالَّذِينَ هُمْ عَلَىٰ صَلَاتِهِمْ يُحَافِظُونَ ( 34 )
og overholder sine bønner.
أُولَٰئِكَ فِي جَنَّاتٍ مُّكْرَمُونَ ( 35 )
Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære.
فَمَالِ الَّذِينَ كَفَرُوا قِبَلَكَ مُهْطِعِينَ ( 36 )
Hva er det med de vantro som kommer frem foran deg og strekker hals,
عَنِ الْيَمِينِ وَعَنِ الشِّمَالِ عِزِينَ ( 37 )
i smågrupper fra høyre og fra venstre?
أَيَطْمَعُ كُلُّ امْرِئٍ مِّنْهُمْ أَن يُدْخَلَ جَنَّةَ نَعِيمٍ ( 38 )
Ønsker hver av dem å bli ført inn i lykksalighetens have?
كَلَّا ۖ إِنَّا خَلَقْنَاهُم مِّمَّا يَعْلَمُونَ ( 39 )
Å nei, Vi har skapt dem av det de vet.
فَلَا أُقْسِمُ بِرَبِّ الْمَشَارِقِ وَالْمَغَارِبِ إِنَّا لَقَادِرُونَ ( 40 )
Å nei! Jeg sverger ved østens og vestens Herre, Vi ville visselig være i stand til
عَلَىٰ أَن نُّبَدِّلَ خَيْرًا مِّنْهُمْ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ ( 41 )
å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet!
فَذَرْهُمْ يَخُوضُوا وَيَلْعَبُوا حَتَّىٰ يُلَاقُوا يَوْمَهُمُ الَّذِي يُوعَدُونَ ( 42 )
La dem prate og leke seg til de møter den dag som er lovet dem,
يَوْمَ يَخْرُجُونَ مِنَ الْأَجْدَاثِ سِرَاعًا كَأَنَّهُمْ إِلَىٰ نُصُبٍ يُوفِضُونَ ( 43 )
den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål,
خَاشِعَةً أَبْصَارُهُمْ تَرْهَقُهُمْ ذِلَّةٌ ۚ ذَٰلِكَ الْيَوْمُ الَّذِي كَانُوا يُوعَدُونَ ( 44 )
med nedslagne blikk mens fornedrelsen dekker dem. Dette er dagen som ble lovet dem.