Surah Abasa ( He frowned )
Select reciter
Norwegian
Surah Abasa ( He frowned ) - Aya count 42
عَبَسَ وَتَوَلَّىٰ ( 1 ) 
Han rynket pannen og vendte seg bort
أَن جَاءَهُ الْأَعْمَىٰ ( 2 )
fordi den blinde kom til ham.
وَمَا يُدْرِيكَ لَعَلَّهُ يَزَّكَّىٰ ( 3 )
Men hva vet du, kanskje vil han rense seg,
أَوْ يَذَّكَّرُ فَتَنفَعَهُ الذِّكْرَىٰ ( 4 )
eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham?
أَمَّا مَنِ اسْتَغْنَىٰ ( 5 )
Men den som er seg selv nok,
فَأَنتَ لَهُ تَصَدَّىٰ ( 6 )
ham tar du vel imot,
وَمَا عَلَيْكَ أَلَّا يَزَّكَّىٰ ( 7 )
skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg.
وَأَمَّا مَن جَاءَكَ يَسْعَىٰ ( 8 )
Men den som kommer til deg full av iver
وَهُوَ يَخْشَىٰ ( 9 )
og frykt,
فَأَنتَ عَنْهُ تَلَهَّىٰ ( 10 )
ham overser du.
كَلَّا إِنَّهَا تَذْكِرَةٌ ( 11 )
Nei sannelig, dette er en påminnelse,
فَمَن شَاءَ ذَكَرَهُ ( 12 )
og den som vil, legger seg den på minne,
فِي صُحُفٍ مُّكَرَّمَةٍ ( 13 )
på ærverdige blad,
مَّرْفُوعَةٍ مُّطَهَّرَةٍ ( 14 )
opphøyde og rene,
بِأَيْدِي سَفَرَةٍ ( 15 )
ved skriveres hender,
كِرَامٍ بَرَرَةٍ ( 16 )
edle og fromme.
قُتِلَ الْإِنسَانُ مَا أَكْفَرَهُ ( 17 )
Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er!
مِنْ أَيِّ شَيْءٍ خَلَقَهُ ( 18 )
Av hva har Han vel skapt ham?
مِن نُّطْفَةٍ خَلَقَهُ فَقَدَّرَهُ ( 19 )
Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.
ثُمَّ السَّبِيلَ يَسَّرَهُ ( 20 )
Derpå har Han lagt til rette hans vei.
ثُمَّ أَمَاتَهُ فَأَقْبَرَهُ ( 21 )
Så lar Han ham dø og bringer ham i graven.
ثُمَّ إِذَا شَاءَ أَنشَرَهُ ( 22 )
Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham.
كَلَّا لَمَّا يَقْضِ مَا أَمَرَهُ ( 23 )
Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham!
فَلْيَنظُرِ الْإِنسَانُ إِلَىٰ طَعَامِهِ ( 24 )
Så la da mennesket betrakte sin føde!
أَنَّا صَبَبْنَا الْمَاءَ صَبًّا ( 25 )
Vi har latt vannet strømme rikelig,
ثُمَّ شَقَقْنَا الْأَرْضَ شَقًّا ( 26 )
og så laget Vi små sprekker i jorden.
فَأَنبَتْنَا فِيهَا حَبًّا ( 27 )
Og i dem har Vi latt korn vokse,
وَعِنَبًا وَقَضْبًا ( 28 )
og vinstokker og grønnsaker,
وَزَيْتُونًا وَنَخْلًا ( 29 )
oliven og palmer
وَحَدَائِقَ غُلْبًا ( 30 )
og trefylte haver
وَفَاكِهَةً وَأَبًّا ( 31 )
og frukt, og fôr,
مَّتَاعًا لَّكُمْ وَلِأَنْعَامِكُمْ ( 32 )
til glede for dere og deres fe.
فَإِذَا جَاءَتِ الصَّاخَّةُ ( 33 )
Men når drønnet kommer!
يَوْمَ يَفِرُّ الْمَرْءُ مِنْ أَخِيهِ ( 34 )
På denne dag flyr mannen bort fra sin bror,
وَأُمِّهِ وَأَبِيهِ ( 35 )
sin mor og sin far,
وَصَاحِبَتِهِ وَبَنِيهِ ( 36 )
sin hustru og sine barn.
لِكُلِّ امْرِئٍ مِّنْهُمْ يَوْمَئِذٍ شَأْنٌ يُغْنِيهِ ( 37 )
På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt.
وُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ مُّسْفِرَةٌ ( 38 )
På denne dag vil det være ansikter som stråler,
ضَاحِكَةٌ مُّسْتَبْشِرَةٌ ( 39 )
og ler og er fulle av fryd.
وَوُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ عَلَيْهَا غَبَرَةٌ ( 40 )
På denne dag vil det være ansikter fylt av støv
تَرْهَقُهَا قَتَرَةٌ ( 41 )
og dekket av mørke:
أُولَٰئِكَ هُمُ الْكَفَرَةُ الْفَجَرَةُ ( 42 )
Disse er de vantro, de syndefulle.